Markens grøde (1917) er romanen Hamsun fikk Nobelprisen i litteratur for. Det er Hamsuns eneste roman med en bonde som hovedperson, og det er interessant nok Hamsuns kanskje mest omdiskuterte bok, blant annet på grunn av måten samene framstilles på.
– Jeg vil vise hvordan Markens grøde kan betraktes som en reaksjon på, og som en slags parallell til, den første boken skrevet av en same på samisk om samene: Johan Turis Muitalus sámiid birra – En bog om lappernes liv (1910), forteller Lisbeth P. Wærp.
– Linken mellom Hamsun og Turi er klar: Hamsun skrev en begeistret og kritisk omtale av Turis bok da den kom ut, legger Wærp til.
Johan Turis bok ble oversatt til norsk i 2011 og utgitt med forfatterens illustrasjoner (tegninger og malerier) og regnes i dag som en klassiker innen samisk litteratur. Mens Hamsuns bok er en roman, er Turis bok etnografisk anlagt. Mens Turi er opptatt av at samenes reindriftskultur er truet, er Hamsun opptatt av at jordbruket er truet. Begge bøkene er tenkt og utformet som innlegg i samtiden om dette og appeller om at noe må gjøres.
Wærps Turi-relaterte lesning representerer et nytt synspunkt i Hamsun-forskningen. Den åpner for en ny forståelse av Markens grøde og framstillingen av samer, bønder og forholdet mellom dem. Dette kommer hun inn på i sitt foredrag som følges av samtale og spørsmål fra publikum.
