Landstrykere ble skrevet av Hamsun etter en lengre periode av skrivesperre og ble den første boka som Hamsun skrev etter behandling hos lege Johan Irgens Strømme i Oslo.
Her kan dere lese noen interessante episoder fra psykoterapien som Hamsun gjennomgikk før han plutselig brøt opp og reiste hjem til Nørholm for å begynne på Landstrykere.
1. Våren 1926 var det snart tre år siden siste bok av Hamsun (Siste kapittel, 1923). Hamsun slet med å forfatte og startet i psykoanalyse hos Johan Irgens Strømme i Oslo i håp om bedring. Han fortalte til Marie:
«Jeg har nu været hos Doktoren 3 Ganger. Det er en rar Lægebehandling, den bestaar i at jeg av alle Livsens Kræfter prøver at huske lidt av sidste Nats Drøm, og saa analyserer han den. Han erklærte idag igjen at det skulde bli et godt Resultat, men han vil bede mig, sa han, at jeg ikke maatte rømme efter 1-3 Uker og opgi det hele.»
2. Noen uker senere:
«Igaaraftes, da jeg gik hjem, slog det mig pludselig at jeg ikke hadde noget at være ræd Mennesker for ... . Saa strammet jeg mig op og gik strunk, la mig med den Bevissthet, og nu vil jeg prøve at være slik.»
3. Irgens Strømme hadde sagt til Hamsun at «Jeg har i alle disse 14-16 Aar ikke hat et Tilbakefald».
«Jaja, men jeg er en verre Sort, for jeg yder Motstand», var Hamsuns kommentar.
4. Etter 5 måneder i brev til Marie:
«Doktoren sier at den Kortpustetheten din er let at kurere. Astmapatienter er de «morsomste» Patienter for Psykoanalysen.»
5. Midtsommers: Hamsun bestemmer seg brått for å reise hjem og avbryter behandlingen.
«Jeg synes jeg er blit fastere indvendig og mener jeg kan skrive lidt igjen. Nogen «Kilde» er ikke sprunget i mig, men naar jeg nu i dyre Domme er blit analysert i snart et halvt Aar, saa faar det være. Jeg har Arbeidslyst nu, … . »
Det ble ikke noe skuespill denne gangen heller. Kilden sprang. Nesten i et åndedrag skrev han den første delen av «Landstrykere» den sommeren. Han mente han kunne takke doktoren for det, og gjorde det.
6. Hamsun mente at Marie burde dra og få samme behandling. Hun var nølende, men de reiste begge høsten 1927 og bosatte seg midlertidig i Oslo. Hun forteller fra første seanse:
Han talte – kanskje av elskverdighet – om hvor vidunderlig det måtte ha vært å være meg.
Jeg svarte, noe situasjonsbetont, at det ofte hadde vært forferdelig.
Så - ?
Ja, som når en kjører bil, en vet aldri hva en kan komme ut for i neste sving.
Hm. De sier bil, det er interessant.
Hvordan det, herr doktor?
Bil er et seksualsymbol -.
Med Landstrykere og Augusttrilogien (1927-33) vender Hamsun igjen tilbake til Nordland som litterært sted.
Fiksjonens tid starter i Hamsuns oppvekstår, i siste del av 1800-tallet – før 1870. Hvordan kan man si det så sikkert? Bl.a. fordi daler og skilling omtales som valutaen i starten, myntenheten som ble faset ut i begynnelsen av 1870-tallet til fordel for kroner og øre.
Stedet er den fiktive bygda Polden. Poll betegner en trang, rundet havbukt med bebyggelse rundt. Bygda Polden plasseres langs Nordlandskysten innenfor Vestfjorden. Mange ser likhetstrekk med natur og kultur i Hamarøys bygder.
Boka er blitt en av de mest folkekjære bøkene fra Hamsuns hånd, til tross for at den slett ikke målbærer kun idyll og nordlandsromantikk. Hva er det som appellerer til så mange, også de som ikke er fra Nordland?
Landstryker er en grunnmetafor i boka, et bilde på moderne, rastløse mennesker som feirer nyvunnen mobilitet og frihet til å skifte beite, reise og flytte. Deres røtter er rykket opp og de har vansker med å slå seg ned et sted.
I tillegg betegner metaforen «de som stryker av landet», det vil si utvandring, særlig til Amerika, som på 18-1900-tallet skjedde i stor målestokk i Norge.
Fortelleren framhever den fastboende bondens levemåte: jordbruket og røtter i jorda som grunnlag for et godt liv. Det er et faktum at forfatteren Hamsun var selv klart rammet av den moderne rastløsheten som skildres i Landstrykere. Alt i alt skildres landestrykeriet mangefasettert, ikke minst i lys av sjømannen August sin personlighet, livslyst og fortellerevner som bringer undre og mirakelser til alle som lytter.
