”Og kjærligheten ble verdens opphav og verdens hersker; men alle dens veier er fulle av blomster og blod, blomster og blod.” (Victoria, 1898)
De mange parene Hamsun skaper, dras mellom lengsel, sødme og sjalusi. Karakterenes følelser styres av sterke, usynlige understrømmer som påvirker ord og handlinger. Kanskje er dette Hamsuns mesterskap som kjærlighetsdikter: å skildre menn og kvinner som griper etter hverandre i en utrygg og omskiftelig livets dans.
Gjennom sin kjærlighetsdiktning beskriver Hamsun også samtidens økonomiske og politiske maktforhold mellom kjønnene.
Hamsun gifter seg to ganger. Første gang med Bergljot Göpfert i 1898. De tar ut separasjon i 1906. Kort tid etter møter han den 22 år yngre skuespilleren Marie Andersen. De gifter seg i 1909. Ekteskapet er lidenskapelig og turbulent, men varer livet ut.
Kjærlighet og kjærlighetsforhold i Hamsuns diktning og liv er blant temaene i Hamsunsenterets utstilling.