Småbyen

Således har også småbyen sine storheter, sine solide huser med fine sønner og døtre, sin uforanderlighet og autoritet. Og småbyen er opptatt av sine store og følger dem med interesse, de gode småbyfolk skjøtter i grunnen sitt eget ve og vel derved, de lever i ly av makten og trives under den, slik skal det også være. (Konene ved vannposten, 1920)

Småbyen dukker ofte opp i Hamsuns forfatterskap. Den er sentral i både Mysterier (1892), Konene ved vannposten (1920) og Ringen sluttet (1936).

Skildringen av småbyen er gjerne negativ, og i Konene ved vannposten sammenliknes den med en maurtue.

En variant av småbyen er handelsstedet, som opptrer i Hamsuns nordlandsromaner. Det er mindre enn småbyen og tydeligere preget av en sterk patriarkalsk struktur, samtidig som det deler småbyens gjennomsiktighet og lagdelte organisering.