Naturrommet er viktig i Hamsuns forfatterskap.

Som oftest skildres naturen i kontrast til en kulturell sfære, det være seg handelsstedet, byen eller Amerika. Naturen er et sted for sterke emosjonelle inntrykk, slik tilfellet er i Pan (1894) eller for refleksjon og ro, slik tilfellet er med prestegårdsskogen i Mysterier (1892).

Naturskildringene hos Hamsun har idylliske overtoner, men ofte er idyllen truet. Hamsun har i flere av sine dikt og romaner røpet en panteistisk livsinnstilling, og både i Pan og Markens grøde (1917) er naturen utstyrt med et guddommelig nærvær. I Hamsuns eneste diktsamling, Det vilde Kor (1904), dreier en rekke av diktene seg om ønsket og opplevelsen av nærhet mellom menneske og natur, blant annet "Skjærgårdsø" og "Gravsted".