Litteratur
Enhver poet vet at dikt blir til under et sterkere eller svakere press av stemning. Det nynner en lyd i en, det kommer farver mot ens øyne, man kjenner at det risler noe i ens indre. ("Brev til en tysk oversetter", 1908)
Hamsuns tanker om litteratur blir klarest uttrykt i artikkelen "Fra det ubevisste sjeleliv" (1890), og i foredragene om moderne litteratur fra 1891. Han går særlig hardt ut mot Ibsens karakterer som han omtaler som "dramatisert tremasse". Hamsun tar til orde for økt oppmerksomhet mot karakterenes indre, sjelelige tilstander og mindre mot arv og miljø.
Disse tankene fant sin kunstneriske form i Sult (1890). I forfatterskapet for øvrig behandler Hamsun litterære tema i flere av sine artikler, blant annet i dikterportrettene av Strindberg og Bjørnson. Også tanker om egen litterær produksjon kommer til uttrykk, som i "Brev til en tysk oversetter" (1908). I På gjengrodde stier (1949) kommenterer den anonyme jeg-fortelleren den kunstneriske prosessen omkring boken.