Kunstnerrollen

Han måtte rehabilitere seg ved et bedrag; når han lot gjelde at han var som andre, at han var kommensurabel, så måtte jo stakkaren bruke sin egen målestokk og overtale seg til å tro på den. Han hadde kanskje sin lille lykke ved dette, han hadde iallfall ingen annen. Kunst altsammen altså? Kunst altsammen. Men intet dårlig kunstverk. (Konene ved vannposten, 1920)

27.04.201709:55 Marianne Gjelseth

I flere av Hamsuns romaner opptrer kunstnere, blant annet forfattere (Sult og Victoria), musikere (Mysterier og Segelfoss by), malere (Konene ved vannposten) eller skuespillere (Livet ivold).

I Ny jord (1893) utspiller handlingen seg i kunstnermiljøet, men skildringen av både diktere, skuespillere og malere er lite flatterende. Kunstnerrollen er behandlet mer metaforisk i skildringen av Oliver i Konene ved vannposten, en karakter som baserer sin tilværelse på løgn og bedrag. I August-trilogien framstår August som en kunstnerfigur med sin kreativitet og fortellerglede. Hamsun var ikke selv opptatt å være kunstner.

Etter at han kjøpte gården Nørholm, foretrakk han å bli titulert som "Bonden Knut Hamsun" heller enn "Forfatteren".