Kristiania

Han visste at han hadde sin store menighet i byen, Kristiania kunne ikke være ham foruten, der var han i sitt element! Hva vekt lå det da på at et par trøndere eller en håndfull totninger oppsa hans blad? Det kom andre lesere i stedet, folk hvis innerste politiske meninger han nettopp hadde rammet ved sin forandrede holdning. Jo han hadde ridd større stormer av.
Og han utspurte daglig Leporello om byens forhold til sakene: Men hva mener byen? Hva sier man i Grand? (Redaktør Lynge, 1893)

Kristiania var navnet på Norges hovedstad fram til 1924. Hamsun har lagt handlingen i tre av sine romaner til Kristiania, nemlig Sult (1890), Redaktør Lynge og Ny jord (begge 1893).

Kristiania representerer storbyen i forfatterskapet, og særlig i Sult knytter bruken av storbyen romanen til modernismen. For de to andre romanene er bruken av Kristiania mer et ledd i forsøket på å skrive tendenslitteratur med gjenkjennelige karakterer og miljø.

Hamsun hadde et ambivalent forhold til Kristiania, eller Oslo, som byen ble hetende fra 1925. Bortsett fra et lengre opphold fra november 1926 til april 1927 hvor ekteparet Hamsun begge gikk i psykoanalyse, bodde Knut Hamsun aldri annet enn korte perioder i Oslo.