Hamsuns fokus på jordbruk strekker seg langt tilbake. Hamsun skrev flere avisartikler der han hyllet bonden, blant annet "Bondekulturen" (1908) og "Bonden" (1918).
Det klareste litterære uttrykket for Hamsuns positive syn på bønder og jordbruk finnes i Markens grøde (1917), men også skildringen av nybyggerne Ezra og Hosea i Landstrykere (1927) er tydelig positivt markert.
Hamsun, som selv var av bondeslekt, flyttet i 1911 tilbake til Hamarøy og gården Skogheim. I 1918 kjøpte han Nørholm utenfor Grimstad som han forsøkte å gjøre til et mønsterbruk, samtidig som han drev sin forfattergjerning. Men gården var tung å drive. I oktober 1924 skriver Hamsun til sønnen Arild: "Det er kostbart å ha gård, jeg er i det senere blitt tvilrådig om du skal bindes til denne elendigheten. Og får du når tiden kommer heller lyst til noe annet så skal du ikke presses inn i dette."