Familien utgjør en positiv verdi innenfor Hamsuns forfatterskap, og emblemet for et godt familieliv er barn. Men familien skildres i flere varianter, fra de velfungerende (Ezra og Hosea i Landstrykere), de ulykkelige (familien Falkenberg i Under høststjernen), de atskilte (Lovise Magrete og Håkon Doppen i Landstrykere) og de oppløste (selvmorderen og hans kone i Siste kapittel) for å nevne noen.
I Konene ved vannposten skildrer Hamsun en ekstraordinær familiesituasjon knyttet til ekteskapet mellom kastraten Oliver og den vidløftige Petra, og spørsmålet om arv og forplantning aktualiseres i denne forbindelse.
Det er samtidig påfallende at flere av Hamsuns hovedpersoner enten er uten opphavshistorie eller er foreldreløse (blant annet Bjørger, Sult-helten, Nagel, Knud Pedersen, Isak og August).