Familie

Nu kunne man jo synes at Abel fikk en farlig stor familie alt fra begynnelsen, kone, foreldre, to søstre og bestemor, det knep kanskje også i de første uker efter vielsen, men Abel og damphammeren arbeidet godt, dessuten tok hans far seg til å hjelpe til i smien, han hadde den mektigste overkropp og var især en maskin til å file. Det gikk riktig godt. (Konene ved vannnposten, 1920)

Familien utgjør en positiv verdi innenfor Hamsuns forfatterskap, og emblemet for et godt familieliv er barn. Men familien skildres i flere varianter, fra de velfungerende (Ezra og Hosea i Landstrykere), de ulykkelige (familien Falkenberg i Under høststjernen), de atskilte (Lovise Magrete og Håkon Doppen i Landstrykere) og de oppløste (selvmorderen og hans kone i Siste kapittel) for å nevne noen.

I Konene ved vannposten skildrer Hamsun en ekstraordinær familiesituasjon knyttet til ekteskapet mellom kastraten Oliver og den vidløftige Petra, og spørsmålet om arv og forplantning aktualiseres i denne forbindelse.

Det er samtidig påfallende at flere av Hamsuns hovedpersoner enten er uten opphavshistorie eller er foreldreløse (blant annet Bjørger, Sult-helten, Nagel, Knud Pedersen, Isak og August).