Med debutromanen Sult (1890) markerte Knut Hamsun seg som en av Norges største diktere.
Hans berømmelse kulminerte da han i 1920 fikk nobelprisen i litteratur for Markens grøde (1917), og den store nasjonale og internasjonale oppmerksomheten han fikk i anledning sin 70-årsdag i 1929 illustrerte hans suverene status som norsk dikterhøvding.
Men Hamsun var også aktiv samfunnsdebattant, og gjennom hele andre verdenskrig støttet han Tyskland. I tiden like etter krigen var Hamsun en persona non grata, men allerede i 1949 bestemte Gyldendal seg for å utgi På gjengrodde stier – Hamsuns skildring av årene fra 1945 til dommen i Høyesterett i 1948. Førsteopplaget på 5000 ble straks utsolgt. Likevel er Hamsuns ettermæle stadig farget av hans uttalte sympati og støtte til Tyskland under andre verdenskrig.