Hamsun var født i Gudbrandsdalen, men familien flyttet til Hamarøy i Nordland da han var tre år. Til tross for at han etter hvert forlot Nord-Norge, fortsatte han å forsvare og fremme nordnorske verdier.

I ”Teologen i eventyrland” (1910) raljerer han over prester som søker å unngå et embete nordpå. Nordnorsk natur, samfunnsliv og språk spiller en sentral rolle i diktningen hans. I Pan (1894) er den nordnorske naturen et premiss for Glahns drømmeaktige opplevelser. I samme bok, men også i Benoni og Rosa (begge 1908) er handelsstedet og nessekongen Mack viktig for handlingen.

Hamsuns bruk av nordnorsk språk i skjønnlitteraturen var ny, og blandingen av misforståtte fremmedord, radbrukne bibelsteder og nordnorske ord og uttrykk utgjorde essensen av språkkunstneren Hamsun.

Hamsuns nordlandsskildringer dukker opp med jevne mellomrom i forfatterskapet, fra Pan (1894) til August (1930).