Nordland

Jeg husker fra min barndom i Nordland en selsom natt, det var en stille sommernatt i sol. Jeg kom roende i en båt, men jeg rodde ikke, jeg hamlet og satt altså med ansiktet vendt fremover i båten. Hver sjøfugl tidde og det var intet levende å se på land. Da dukker det opp av det blanke vann et hode, vannet silet av det. Det var vel en kobbe, men den var som et vesen fra en annen verden, den lå og så på meg med åpne øyne og grundet. Dens blikk var som et menneskes … (I eventyrland, 1903)

Hamsun var født i Gudbrandsdalen, men familien flyttet til Hamarøy i Nordland da han var tre år. Til tross for at han etter hvert forlot Nord-Norge, fortsatte han å forsvare og fremme nordnorske verdier.

I ”Teologen i eventyrland” (1910) raljerer han over prester som søker å unngå et embete nordpå. Nordnorsk natur, samfunnsliv og språk spiller en sentral rolle i diktningen hans. I Pan (1894) er den nordnorske naturen et premiss for Glahns drømmeaktige opplevelser. I samme bok, men også i Benoni og Rosa (begge 1908) er handelsstedet og nessekongen Mack viktig for handlingen.

Hamsuns bruk av nordnorsk språk i skjønnlitteraturen var ny, og blandingen av misforståtte fremmedord, radbrukne bibelsteder og nordnorske ord og uttrykk utgjorde essensen av språkkunstneren Hamsun.

Hamsuns nordlandsskildringer dukker opp med jevne mellomrom i forfatterskapet, fra Pan (1894) til August (1930).