Hamsun var en ivrig debattant og polemiker.

Allerede i 1889 publiserte han en serie kritiske artikler om presten, politikeren og avismannen Lars Oftedal. I 1902 opponerte Hamsun mot Bjørnson, som han ellers beundret høyt, da denne gikk ut og støttet Samlingspartiet. I 1915 tok Hamsun del i en omfattende polemikk i den såkalte "Barnemorddebatten". Sigrid Undset antydet at årsaken til det økende antall drap på spedbarn var et samfunnsanliggende. Hamsun, derimot, anbefaler avskrekkende straffer. I 1936 deltok Hamsun i en polemikk om hvorvidt den tyske pasifisten Carl von Ozzietsky fortjente Nobels fredspris, mens han under krigen skrev en rekke politiske innlegg der han agiterte til fordel for Tyskland. Deler av dette materialet var med på å få ham dømt for landssvik.

Spor av dette politiske engasjementet finnes flere steder i forfatterskapet. Romanen Ny jord (1893) skildrer splittelsen i Venstre. "Barnemorddebatten" kan gjenfinnes i Markens grøde (1917) i skildringen av Inger og Barbros forbrytelser.