Et gjensyn (1878) er en fortelling på vers over ni strofer.
I en hytte på en øde øy er en skipbrudden drevet i land. Den navnløse blir sagt å være en drapsmann som har flyktet fra straffen. Etter tretti år i ensomhet får han en uværsnatt anledning til å redde en kvinne, og slik øver han bot for den misgjerning han har begått. Diktet ender med at den navnløse hovedpersonen blir funnet død med Bibelen i hånden.
Diktets dramatiske handling og patosfylte form knytter det til annen senromantisk diktning, og mest påtakelig er kanskje likheten til Ibsens Terje Vigen (1871).
