Siesta (1897) er en samling med tolv kortprosatekster. Tekstene er av ulik lengde, men flertallet er fortalt av en jeg-forteller som selv tar del i handlingen.

Åpningsteksten "Dronningen av Saba" forteller om jeg-fortellerens uforklarlige fascinasjon for en vakker kvinne, en fascinasjon som varer i flere år og til slutt bringer ham over landegrensene. "Reiersen av Sydstjernen" skildrer den aldrende skipper Reiersens siste tur til de nordnorske klippfiskbergene, og hans møte med en av sin ungdoms svermerier. Fortellingen blir sagt å ha inspirert romanen Svermere (1904).

De fleste av tekstene i Siesta hadde vært publisert tidligere, og Hamsun beskrev boken som "en samling av småting".