Landstrykere (1927) er første bind i den såkalte August-trilogien.
På det lille, fattige stedet Polden i Nordland møter den unge Edevart Andreassen den mer erfarne sjømannen og fortelleren August. Sammen legger de ut på kramkarvirksomhet langs Norskekysten. På en av turene treffer Edevart sitt livs kjærlighet, den gifte konen Lovise Magrete. De lever sammen en kort periode i den vesle idyllen, Doppen, før hun drar til Amerika. Edevart og Lovise Magrete møtes senere, men rastløsheten forhindrer varig lykke.
Med Edevart og August gir Hamsun en psykologisk skildring av landstrykerne som ingen steder finner ro eller lykke.
Samtidig som Landstrykere gir en realistisk skildring av årsaken til emigrasjonsbølgen i Norge på 1860-tallet, gir romanen også en psykologisk forklaring på det moderne menneskets uro og rastløshet.
«De pratet og pratet det over i sitt forunderlige nordlandssprog, det var med mange påfallende ord, uventede ord, det var ravgalt inntil kunst, men det uttrykte deres meninger. »
