SISTE KAPITTEL
«Ja vi er landstrykere på jorden. Vi vandrer veier og ulende, stundom kravler vi, stundom går vi opprett og trår hverandre ned. Som nu Daniel så trådte han ned og ble selv nedtrådt.»
Handlingen i Siste kapittel (1923) er lagt til sanatoriet Torahus der pasientene stort sett har sivilisasjonsrelaterte lidelser.
Romanen har et sett av sentrale karakterer, men mangler en klar hovedperson. En av karakterene er "Selvmorderen", som etter å ha opplevd hustruens utroskap flykter til sanatoriet og stadig truer med å ta sitt eget liv. En annen av gjestene er den vakre Julie d'Espard. Hun innleder et forhold til den falske grev Flemming og blir gravid. Da Flemming en dag forsvinner, vender hun seg til Daniel Utby, bonde på en seter i nærheten av Torahus og bærer av romanens ideologiske norm.
Siste kapittel er en av Hamsuns mørkeste romaner, og ble til i en periode hvor tanken på døden opptok ham mye. Den blir gjerne sammenliknet med Thomas Manns Trolldomsfjellet, som kom ut året etter.
«Saken er, De har enda ikke oppdaget Deres egen unødvendighet, Deres egen overflødighet her på jorden.»
«Ja vi er landstrykere på jorden. Vi vandrer veier og ulende, stundom kravler vi, stundom går vi opprett og trår hverandre ned." »
«Å nei man skal ikke gjøre seg for fin til å stå ut med livet!»
