SEGELFOSS BY

«En mann på den nye flagghaugen, og hva skal han der? Det er vel en narrestrek av Theodor på bua igjen, men faren, han gamle Per på bua, skulle bare ha visst det! Se, hr. Holmengraa, brukseieren, han hadde flaggstang og flagg og flaggmann, det var rimelig og nødvendig, han skulle flagge for postskipene og når en svær godsbåt stimet inn til kaien med korn til møllen. Men Theodor på bua han hadde ikke skam i livet, han opprettet en flagghaug bare fordi han var kremmer og flagget for alt mulig og stundom flagget han for ingenting eller bare fordi det var søndag. Han gjorde seg til narr.»

1915

Segelfoss by (1915) er den frittstående fortsettelsen til Barn av tiden (1913).

Mens Tobias Holmengraa og Willatz Holmsen representerte uforenelige motsetninger, skildrer Segelfoss by hvordan kjærligheten mellom Holmengraas datter og Holmsens sønn representerer forsoning og håp for det nye samfunnet. Kritikken av den moderne tid er uttalt, og forfatterens talerør, telegrafist Baardson, tar symptomatisk nok livet av seg i Holmengraas kjeller.

Barn av tiden og Segelfoss by blir sagt å innlede Hamsuns samfunnskritiske forfatterskap.

«Ungdommen brukte det mangedobbelte til klær og stas og sigaretter imot før og gjorde seg moderne i all dårlig forstand, men karakterdannelsen ble stående tilbake.    »

«Vi tilgir vår overmann, ja det gjør vi. Men vi tilgir ikke vår likemann at han overgår oss.»

«Det kommer vel av, sa hr. Holmengraa, at når naturen frembringer sjefer så yder den ikke alltid det høyeste.»

«Pussige karer de to! sa han om sakføreren og doktoren. Når de taler forstår man plutselig hvorfor kineserne spiser med pinner!»

«... du er en juvel midt i prikken på tiden!»

«Tenk, fest på et dunvær, det var jo som å male diamanter i maten.»

Forsiden av Segelfoss by, i Samlede verker. Ny utgave 2007-2009. Ill.: Mari Slaattelid. Gyldendal No