BARN AV TIDEN
«Hele grenden var én eiendom engang, og det som nu er gården Segelfoss var hovedsetet. Da var Segelfoss efter nordlandske forhold et helt gods på halvhundre kyr, dessuten hadde det sag, kvernbruk, teglverk og mange mil skog. Det var et stort liv på gården av tjenestefolk og husmenn og lediggjengere, det var også dyr i overflod, foruten den store buskap, hester og hunder, katter og griser og langs hele baksiden av låven var en by for høner og gjess. Ja dengang skal det ha vært gromt her! sier gamle folk ennu og minnes hva deres foreldre har fortalt fra sin barndom.»
Barn av tiden (1913) forteller historien om løytnant Willatz Holmsen, patriark på det vesle nordnorske stedet Segelfoss.
Når den fremmede Tobias Holmengraa ankommer, utfordres imidertid Holmsens autoritet, og hans økonomiske situasjon kommer ut av balanse. Samtidig som Holmsen opplever sin samfunnsmessige posisjon svekket av den nye tid, skildres hans fallerte familieliv med kona Adelheid og sønnen Willatz IV.
Mot slutten av romanen dør Adelheid, og Willatz' økonomiske situasjon er prekær. Balansen gjenopprettes likevel når han finner en skatt på eiendommen.
I Barn av tiden skildres en families vekst og fall som et bilde på en hel epokes undergang. Romanen har tematiske likheter med Thomas Manns Buddenbrooks (1901), men Hamsuns humor gjør dem stilistisk forskjellige.
«Man har med barn å gjøre, nordlendingene er barn.»
«Muus hette mannen, og når man så ham holdt man straks denne utrolighet for mulig.»
«Intet kjøp er så dyrt som gaver.»
