PÅ GJENGRODDE STIER

«Året er 1945. Den 26. mai kom politimesteren i Arendal til Nørholm og forkynte husarrest for min kone og meg for 30 dager. Jeg ble ikke varslet. Min kone utleverte ham på forlangende mine skytevåpen. Jeg måtte da skrive til politimesteren efterpå at jeg også hadde to store pistoler fra siste olympiaden i Paris, han kunne hente dem når han syntes. Samtidig skrev jeg at husarresten vel ikke var bokstavelig å forstå, jeg hadde jo jordbruk vidt omkring fra gården, og det trengte tilsyn. Efter noen tid kom lensmannsbetjenten i Eide og hentet de to pistoler.»

1949

På gjengrodde stier (1949) ble skrevet mens den 90-årige Hamsun ventet på rettssaken knyttet til hans angivelige landsforræderi. Boken er blitt omtalt som en sjangerhybrid, en blanding mellom selvbiografi og fiksjon.

Hamsun forteller i jeg-form om hendelsene fra han arresteres i mai 1945 og fram til dom faller i saken mot ham i juni 1948. Han skildrer møter med mennesker, minner fra barndommen, innfall, tanker og refleksjoner omkring sin nåværende situasjon. Særlig interessant er Hamsuns skildring av sine møter med Martin fra Kløttran, en antatt fiksjonell karakter og Hamsuns siste vandrerskikkelse.

På gjengrodde stier maktet på subtilt vis å sette Hamsuns diagnose, "varige svekkede sjelsevner", i vanry.

Utgitt av Gyldendal Norsk Forlag 2009.