På gjengrodde stier (1949) ble skrevet mens den 90-årige Hamsun ventet på rettssaken knyttet til hans angivelige landsforræderi. Boken er blitt omtalt som en sjangerhybrid, en blanding mellom selvbiografi og fiksjon.
Hamsun forteller i jeg-form om hendelsene fra han arresteres i mai 1945 og fram til dom faller i saken mot ham i juni 1948. Han skildrer møter med mennesker, minner fra barndommen, innfall, tanker og refleksjoner omkring sin nåværende situasjon. Særlig interessant er Hamsuns skildring av sine møter med Martin fra Kløttran, en antatt fiksjonell karakter og Hamsuns siste vandrerskikkelse.
På gjengrodde stier maktet på subtilt vis å sette Hamsuns diagnose, "varige svekkede sjelsevner", i vanry.