MUNKEN VENDT
«DYRE: Nei ser du – som sagt – det er det man gjør, / man steller seg slik som man hør og bør. / Den lære skal slett ingen småfolk forakte, / selv om man, som du, er lem av de vakte.»
Munken Vendt (1902) er et versedrama i åtte akter, der Hamsun i likhet med Ibsen i Peer Gynt (1867) benytter knittelvers.
Handlingen er lagt til Nordland på slutten av 1700-tallet. Munken Vendt er uekte sønn av en budeie. Han oppgir sine teologiske studier og hengir seg i stedet til et liv som jeger og kvinnebedårer, der han slites mellom den milde Blis og den mer lunefulle Iselin. Iselin gifter seg med den mektige Didrik, men hennes følelser for Munken Vendt og hans stadige fascinasjon for henne vedvarer.
Tittelfiguren Munken Vendt opptrer flere steder i forfatterskapet, blant annet i Pan, Victoria og Rosa.
Munken Vendt har form av et lesedrama, og kan kun ved sterk bearbeiding oppføres på en scene. Flere av dramaets sanger og vers fant imidlertid veien til Hamsuns senere diktsamling Det vilde kor (1904). Dramaet var opprinnelig tenkt som del av en trilogi, men Hamsun oppga planene etter å ha slitt med den strenge formen.
