VICTORIA
«Møllerens sønn gikk og tenkte. Han var en svær knekt på fjorten år, brun av sol og vind og full av mangehånde ideer. Når han ble voksen ville han bli fyrstikkmaker. Det var så deilig farlig, han kunne få svovel på fingrene så ingen torde hilse på ham. Det ville stå megen respekt av ham blant kameratene for hans uhyggelige håndverk. »
Victoria (1898) er Hamsuns "høysang til kjærligheten".
Romanen forteller om møllersønnen Johannes som helt siden ungdommen har elsket Victoria, godseierens datter. Johannes reiser til byen for å gå på skole, der han også får publisert sine første dikteriske forsøk. I mellomtiden har godseieren fått økonomiske problemer, og Victoria forlover seg med Otto, sønn av en velstående kammerherre, for å redde faren. Etter lang tid og en serie med komplikasjoner gis det endelig mulighet for at Johannes og Victoria skal få hverandre. Men romanen ender tragisk ved at Victoria dør av tuberkulose, 23 år gammel.
Det enkle plottet holdes oppe av raffinerte fortellingsstrategier og et lyrisk språk, og romanen er blitt omtalt som et mesterverk innenfor den europeiske impresjonismen.
«Spør noen hva kjærligheten er da er den intet annet enn en vind som suser i rosene og derpå stilner av. Men ofte er den også et ubrytelig segl som varer for livet, varer til døden.»
«Og kjærligheten ble verdens opphav og verdens hersker; men alle dens veier er fulle av blomster og blod, blomster og blod.»
«Han kysset en munn, da var det som to lys traff hverandre i hans hjerte, en sol som lynte mot en stjerne. Han falt i en favn, da hørte og så han intet mere i hele verden.»
