Ny jord (1893) er en kunstnerroman.
Handlingen er lagt til Kristiania rundt 1890, der dikteren Irgens befinner seg i sentrum for en selvtilfreds og overflatisk kunstnerkrets. Med sin høye moral, arbeidsiver og rettskaffenhet opptrer forretningsmennene Tidemand og Henriksen som motstykker til kunstnerne. Midt blant disse står skolelæreren Coldevin, av Tore Hamsun omtalt som forfatterens talerør.
Ny jord bærer preg av å være skrevet som innlegg i en pågående, tidstypisk debatt, noe som går på bekostning av det litterære nivået. Hamsun regnet den imidlertid lenge for sin beste roman, og omtalte den som en "knyttnevebok"
