Arkitekturen

Ved første øyekast ser det nesten surrealistisk ut midt i den nordlandske naturen, men ser du nøyere etter ser du kanskje hvor fint det ligger i landskapet, som om det alltid har vært der.

Plasseringen av bygget er ikke tilfeldig. På venstre side ved gangstien mot Hamsunsenteret kan du se ruinene av den gamle prestegården hvor Hamsuns onkel Hans jobbet. Fra prestegårdsruinen kan du høre bruset fra havstrømmen Glimma. Omtrent der senteret ligger, stod onkelens hus hvor Knut tilbragte noen vanskelige år i barndommen. Oppe på kirkegården ligger Hamsuns foreldre begravet.

Rett foran deg ser du det seks etasjes tårnbygget mørkbeiset, skakt og skeivt. Det likner ikke så rent lite på en kropp eller et ansikt med sine utstikkende balkonger, vinduer og bambushår. Eller kanskje det gir assosiasjoner til et gammelt hus med gress på taket? Sett fra andre siden ser bygget ut som om det omfavner seg selv. Det er ingen tvil om at du har kommet til et levende bygg.

Byggets indre gir også følelsen av å være et landskap. På de hvitmalte betongveggene er det brukt treforskalinger i støpingen, slik at betongen har fått avtrykk av trestrukturen. Ingen vinkler i bygget er rette, og selv om du ikke alltid kan se det, merkes det på kroppen at det er skakt og skeivt.

Trappene slynger seg oppover i bygget og inviterer deg til å bestige tårnet som en fjellklatrer. Messingheisen står som en ryggrad midt i bygget klar til å frakte deg mellom etasjene om du skulle foretrekke det. Balkongene tilbyr frisk luft og en fantastisk utsikt over Hamsuns rike. Vinduene rammer inn landskapet utenfor, og omformer solstrålene til lyssøyler som beveger seg i takt med årstidene. Sola reflekteres i messingheisen og danner ulike mønster på vegger og gulv. Opplevelsen av Hamsunsenteret forandrer seg med årstidene, sol og lys, og gjør hver vandring i tårnet til et nytt eventyr!