Knut Hamsun hadde et vanskelig forhold til snø og vinter. Her har vi samlet hans beste sitater om snø og et utdrag om bruk av «snesokker» i Amerika.
Jeg liker ikke sne, jeg pines ved synet av den, og min fornuft skjønner intet annet av den enn dens evige og naturstridige idioti.
Brev til en tysk oversetter, 1939.
Her er hundekoldt, Pelsvejr, Sol, Sno, Anarkister, Banksvindel, Nordmænd og Kopper.
Brev til Bolette og Ole Johan Larsen, 1894.
Her er Sne endda, ufremkommelig paa Vejene, Rondane hvite. Aa fy for et Landskap.
Brev til Johan Bojer, 1910.
I Tillæg er det Vinter en Gang hvert Aar og hver Gang næsten hele Aaret!
Brev til Johan Boljer, 1941.
Sne og vinter er et onde for meg. At det finnes en årstid så fullkommen alene om å være forferdelig.
På gjengrodde stier
Knut Hamsuns snesokker
«Det hendte meg den siste vinter jeg var i Amerika at jeg hadde et par snesokker (gamasjer), som hadde 22 knapper tilsammen. Nu kan jeg innrømme at det måskje var én eller to knapper formange i de snesokker, jeg kan gjerne innrømme det; men det var dog bare én knapp for hvert knapphull, og det må man ha lov til å ha i en snesokk. Men de gode borgere av den store by kunne ikke forsvare for deres samvittighet å la være å glo på de snesokker. Når jeg våget meg nedad byens storgate, hadde jeg hvert øye fra hvert ekte yankeehode efter meg, og det forekom meg at jeg aldri hadde sett så mange mennesker i gatene som i de dager jeg hadde de snesokker på. Om jeg hadde vært et vandrende teater, kunne jeg ikke vakt større oppsikt, og jeg følte meg slett ikke trygg for et engasjementstilbud fra et eller annet varietéemuseum. Tilsist ble den oppmerksomhet jeg pådro meg ved mine snesokker, litt betenkelig. Selv politibetjentene stod og så på dem og spekulerte på om de kunne unngå å arrestere de snesokker. Følgen var at jeg gav dem bort, det gjorde jeg – gav dem bort til min verste uvenn, en tømmermann fra Texas, med hvem jeg således sluttet et hjertelig forlik.»
«Fra det moderne Amerikas åndsliv»
