Berømt og fordømt

Som en del av fagdagen fikk elevene i oppgave å fortolke Hamsunsenterets arkitektur ved hjelp av svart/hvitt-foto. Etter en felles vandring utforsket de alle tårnets kriker og kroker med spesielt øye for lys og skygge, kontraster, tekstur, dybde og abstrakte former.

Elevene ble også bedt om å skrive en cento basert på Knut Hamsuns nobelprisroman Markens grøde. Ved å stokke om på ordene i åpningen fikk de skrive begynnelsen på sin egen nobelprisroman. Noen holdt seg nært den opprinnelige tematikken, mens andre snudde opp ned på fortellerperspektivet eller valgte en mer humoristisk tilnærming.

Vi takker for følget i 2018 og ønsker godt nytt år!

Cento: dikt som ble laget ved at man satte sammen vers eller versstumper av kjente dikt, særlig av Homer og Vergil, så det fremkom nytt innhold. Oppstod hos grekerne og romerne i oldtiden; hensikten var ofte å skape nye dikt med kristent innhold på grunnlag av de klassiske dikteres verk. Fra latin: drakt sammensydd av filler. (Kilde: SNL)

– Den lille sti med mennesket på, følger veien mot nord. En liten lapp spiser flatbrød sammen med skogens dyr og fugler.

– Solen kaster seg i nattens arm. Det er stilt. Den svake stien mot det store nord. Han søker fred midt i ensomhet.

– Gjennom skogene og fjell, går mennesket over myrene og etterlater sine spor. Ensomheten er en straff. Arr på ryggen, arr i øynene. Natten går over, og solen kommer frem. Alt jeg har er en sekk, og et sinn fullt av nåde.

– Den lange mannen er filosof. Han skulle skjule dyr. Et menneske kommer. Han kaster mennesket i lyngen. Herregud! Det er en utvandrer.

– Herreløse filosof i den vennlige skogen. Han drikker. Synker. Speider. Stilt i arbeidet. Stilt i strid. I han et uhyre.