Marie kjøper kjole til Nobelfesten
10. desember 1920 var Knut og Marie til stede under den høytidelige Nobelprisutdelingen i Stockholm. Les om hva som skjedde da Marie kjøpte kjole til festen.
«Jeg forberedte meg også: En dag brakte jeg spørsmålet på bane. Kjole nå igjen! Sa han. Den forrige var jo fremdeles i meget god stand, så vidt han kunne se. Det endte allikevel med at jeg fikk reise til Kristiania og kjøpe en ny.
Jeg skyndte meg hjem med den sorte silkekjolen. Den var skammelig dyr, hele det stramme livet oversydd med stenkullsperler og med en stor, lyserød rose. Resten av kjolen var skjønn, brusende taft. Jeg tok den på så han skulle se. Da jeg sto der i all min parisiske prakt, brøt han ut: Slik går det når en ikke er med selv! Har du virkelig tenkt å gå slik, vintersdag og bar til langt ned på brystet? Kanskje det kunne gå an å felle inn noe …?
Felle inn noe! Det er jo en modell, sa jeg med gråten i halsen. Den er jo bare bitte litt nedringet. Han sa: Og hvorfor skal den være «bare bitte litt nedringet», bare bitte litt ubluferdig!
Han var så snill og hjelpsom, han klippet og tråklet mens jeg hadde kjolen på. Det var slett ikke lett for ham, fingrene hans dirret omkring halsen min mens han snurpet innfellingen sammen øverst så tett som mulig med en masse rynker. Det så sinnsvakt ut. Hvor mange menn er det som har slik omhu for sin kones helse –.»
Marie Hamsun, Regnbuen (1974)
