Årets bursdagsappell 4. august 2020

I dag gratulerer vi Knut Hamsun med dagen. 4. august er en stor og viktig dag. Det er hele 161 år siden han ble født. Og ja, han ville jo selv ha sagt at han bare var 160 år.  Men det har vel alltid vært lov å lyve litt på alderen –  selv for en mann.

Men i dag, i 2020, 68 år siden han gikk bort, er det et helt spesielt år og en særlig stor grunn til å markere. I 2017 feiret vi 100 års jubileet for utgivelsen av boken «Markens grøde», og i år er det 100 år siden han mottok Nobels litteraturpris i Stockholm for denne romanen.

Da vil jeg spørre: Hva ville Knut Hamsun sagt dersom han hadde vært sammen med oss i dag?

Hvordan ville han ha forstått og uttalt seg om de konfliktlinjer og sosiale utfordringer som i dag vokser fram?

At verden stadig kommer nærmere oss.

En ny instrumentell virkelighet. Der digitale medier endrer det meste. 
      
Hva ville han fortalt oss om hva som egentlig skjedde med hans verdifulle Nobelmedalje? Og hvilken verdi hadde Nobels litteraturpris, i den tid han levde i?   

Bysten av Knut Hamsun ble reist i 1961. Krigen preget enda land og folk.

Hamarøy hadde sin Hamsun, og den modige lærerinnen og kulturpersonligheten Elvine Skavikeng fikk med seg gode samarbeidspartnere og fikk reist bysten av bygdas store dikter.  Modig, kontroversielt og på ingen måte noen lett jobb.  De var tidlig ute og trosset folkemeningen. De satte seg selv til side for å fremme demokratiet. Og for å stå fram for det de trodde sterkest på. De benyttet hans store diktning til å fremme disse interesser.     

Skavikeng bidro sterkt i kulturlivet på Hamarøy og til å fremme Hamsuns litteratur. Hun stod i den offentlige debatten og utøvde klokskap for å bidra til forsoning.  
Hun var en høyst respektert, utrolig sterk og modig kvinne i sin tid.                                                                                                  

Elvine Skavikeng fikk aldri Fritt ord prisen. Enda så utrolig god kandidat som hun var! Men hun fikk kongens fortjenestemedalje.  

Hovedtale ved bautaen 12. august 1961 ble holdt av lærer og forfatter Lars Edvard Berg. Han sa: «nå skal vi ta vanæren bort og gjøre alt godt».  Videre uttalte han hvor banebrytende Hamsun var i sin litteratur, han skapte et tidsskille. Og det er det kun de store som gjør. Hamsuns språk er blitt til her på Hamarøy i Nordland; «bølgende mykt som høstbølgen, overraskende slag mot stranden».

Berg, med sin bakgrunn fra 2 år på Grini, var en foregangsmann i å fremme kunsten og diktningen som et aktivt redskap i en ny tid. Senere bidro Berg til etableringen av Hålogaland teater.  

Men hva med den nye generasjons forhold til Knut Hamsun, er han fortsatt aktuell? Får hans litteratur innpass i den nye digitale verden?  Nylig ble jeg ganske rørt da Sommerbilen besøkte Hamarøy. Der stilte NRK med arbeidsskyss til Hamsunsenteret for en ung kvinne. Der i baksetet fortalte hun så levende og innsiktsfullt om Hamsun, utilslørt og enkelt på et brilliant vis. Det var vårres alles Christina Stensland fra Ulvsvåg.  Hun har nylig tatt sin master i litteratur.        

Jeg vil minne om at en alltid må ha med lekenheten, friskhet og ungdom. Dette hvis en skal lykkes med utvikling og fornyelse.

I Hamsuns nobeltale var dette budskap tydelig.    

Vi lever i en utfordrende tid.

Etter politidrapet på George Floyd, har det vært enkelte sterke krefter som vil rive statuer av personligheter som har foretatt handlinger og holdninger som vi i dag er uenig i. Særlig har dette vært gjeldende i forhold til rasistiske handlinger.  Dette er statuer av han som regnes som rasebiologens far, Carl von Linné. Oslo har det vært underskriftskampanjer for å rive ned statuer av Winston Churchill og Ludvig Holberg.  Sågar brakte journalist Anne Gregersen opp Knut Hamsuns byste her i Hamarøy, for hans brokete fortid.  Men ved å foreslå å fjerne disse symbol, vil en kun miste noen synlige kunstneriske arbeider, men historiene vil leve videre hos alle på godt og vondt. En kan aldri løpe fra disse!        

Grimstad fikk sin byste ved den gamle rettsalen i 2009.  Der har det vært store og omfattende diskusjoner og motstand.  Den har også vært tagget noen ganger, forsøkt revet. Men en dag ble det oppdaget at statuen av en avholdt gammel ordfører, som står på motsatte side av bygget var tagget med noen kors!  Jeg tenker at skal en gjøre hærverk – bør en i alle fall gjøre det skikkelig – og velge rett mann!

Så avslutningsvis vil jeg lese diktet «Om hundrede år er allting glemt» – ja for nå er det jo nettopp 100 år siden Nobelprisen ble gitt til den gode Knut – og her står vi! Kontrovers og motsetninger til tross.     

Om hundrede år er allting glemt

Jeg driver i aften og tænker og strider,
jeg synes jeg er som en kantret båt,
og alt hvad jeg jamrer og alt hvad jeg lider
det ender vel gjerne med gråt.
Men hvi skal jeg være så hårdt beklemt?
Om hundrede år er alting glemt.

Da hopper jeg heller og synger en vise
og holder mit liv for en skjøn roman.
Jeg æter ved Gud som en fuldvoksen rise
og drikker som bare fan.
Men hvi skal jeg fare med al den skjæmt?
Om hundrede år er alting glemt.

Å nei, det er bedre at rusle og leve
og skrive en bok til hver kommende jul
og stige tilslut til en versets greve
og dø som en romanens mogul.
Da er det nu dette som gjør mig forstemt:
Om hundrede år er alting glemt.

«Det vilde kor» 1904»

Tusen takk for meg og til lykke med dagen og Hamsundagene!