Et spøkelse
Flere år av min barndom tilbragte jeg hos min onkel på prestegården i Nordland. Det var en hård tid for meg, meget arbeide, megen bank og sjelden eller aldri en time til lek og fornøyelser. Så strengt som min onkel holdt meg ble det litt efter litt min eneste glede å stikke meg bort og være alene; fikk jeg en sjelden gang en fritime begav jeg meg da inn i skogmarken eller jeg gikk opp på kirkegården og vandret om mellom kors og gravplater, drømte, tenkte og pratet høyt med meg selv. ("Et spøkelse")
I kortteksten "Et spøkelse" er handlingen lagt til Hamsuns opphold på prestegården på Hamarøy. Jeg-fortelleren skildrer hvordan han som ung gutt finner en tann på kirkegården. Han tar tannen med seg, men opplever at et spøkelse gjør krav på den. Spøkelset fortsetter å plage jeg-fortelleren gjennom hele barndommen. Ikke før tannen igjen er på plass i spøkelsets munn, forsvinner det ut av jeg-fortellerens liv.
Fortellingen hører til Hamsuns mest kjente. Den har klare selvbiografiske trekk, og den gjentatte bruken av prestegården og suset fra havstrømmen Glimma skaper en dyster og uhellsvanger stemning.
"Et spøkelse" er hentet fra Kratskog (1903).