Tranøy fyr
Å besøke et fyrtårn er som å sette seg i kongelosjen på et teater; man har den beste utsikten. Repertoaret på Tranøy Fyr er alt fra sommerlig lystspill av late bølger og solgangsbris til vinterlig melodrama av storm og uvær. Kulissene er overdrevent teatralske, men serveringen er upåklagelig.
Tranøy fyr ligger ytterst på Hamarøy, ut mot Vestfjorden, der skipstrafikken inn mot malmkaia i Narvik og videre nordover går. Et rød- og hvitmalt fyr rager opp over en klynge av hvite hus ute på en liten holme. Ut dit fører en rampe, en 250 meter lang gangbru, alt midt i noen hundre kilometer av Norges mest dramatiske kystlandskaper.
Tidlig på sommeren stupdykker terna mot hodene, mens ærfuglhunnen forholder seg mer flegmatisk til menneskene. Spekkhoggere, vestfjordkval (springer) og grindhval kan av og til ses rett utenfor fyret.
Å bo på Tranøy fyr
Bygningene på Tranøy fyr er delt inn i små og store enheter; ensengskammers, dobbeltrom og flersengsrom, delt eller eget bad, alt ettersom. Et par kjøkken for selvhushold finnes også. Noen gjester gjør slett ingenting annet enn å gå litt rundt og snuse inn sjølufta og dukke seg når terna stuper. Mer energiske gjester bruker Tranøy som utgangspunkt for å besøke de mange severdighetene på veien utover fra E6.
En fyrskjebne
Tranøy fyr ble første gang tent i 1864, og sto på taket til det som i dag er den gamle fyrvokterboligen. Fra da av var det også fast bosetting på fyret. I 1910 fikk Tranøy en ny lykt med blinkapparat, som siden har gitt 2 lynblink hvert 6. sekund. I 1936 ble det 20 meter høye fyrtårnet i støpejern flyttet fra Moholmen i Lofoten til Tranøy, og den gamle lykta ble heist opp i tårnet. En tåkelur ble også montert. Utover 1970-tallet fulgte en gradvis modernisering, og i 1994 gikk den siste fyrvokteren av vakt.
For booking og kontakt: besøk Tranøy fyrs hjemmeside.
