Hvorfor ikke tresorten pil?

For lærere og elever fra arkitektstudiet ved NTNU på vei til Tromsø, ble Hamsunsenteret et stoppested for både inspirasjon og forundring.

Av Ronald Nilsen Altinius

Eileen Garman Johnsen var som elev ved folkeskolen i Kristiansand på besøk hos Marie Hamsun og fikk omvisning på Nørholm. Nå underviser hun i arkitektur ved NTNU. Hun mener at NTNU-følgets reiserute med å ta Hurtigruten til Bodø, buss til Hamarøy og ferge videre over Vestfjorden til Svolvær, burde følges av flere.

- Hamsunsenteret er jo noe enhver reisende her nord fortjener å få med seg! Det eneste jeg stusser på, er bruken av bambus på taket. Som et alternativ finnes tresorten pil, som kan gi en mye bedre silhuettvirkning, ”hår”- og torvtaksillusjon enn disse stive bambusstengene med kort levetid.

I Tromsø skal arkitektstudentene fordype seg i barnehagearkitektur. Yuto Maruko fra Japan, fotograferte Steven Holls finurlige løsninger med nysgjerrighet.

- Dette er et virkelig flott museum, og den lekne formen på arkitekturen her er til stor inspirasjon i mitt arbeid med å tegne fremtidens barnehager, uttrykte Maruko som syntes det var fascinerende å finne et så moderne bygg utenfor de urbane storbyene. Den japanske utvekslingsstudenten hadde selskap av medstudenter fra Frankrike, Island og Norge.

Det jødiske museum i Berlin

En av de som fikk assosiasjoner til de store museumsentra ute i Europa, var Lars Martin Løvdal fra Trondheim. For en tid tilbake besøkte han Det jødiske museet i Berlin. Der syntes han utstillingen kom bort i den karakteristiske arkitekturen.

- I Hamsunsenteret finnes det en romfølelse som klarer å absorbere utstillingen. Arkitekturen her blir aldri så intens at den beveger deg på den måten som utstillingen gjør.

Islandske Bjarni Thorgrimsson mener Hamsunsenteret er inspirerende for enhver arkitekt, fordi det bryter med mange normer for hvordan arkitektur bør være. Fra man ser bygget fra Glimma, til man går inn, og forlater det igjen, så gir det en unik totalopplevelse. Fiskesuppen som var levert fra Dorotheas Fryd på Tranøy, så ut til å underbygge arkitektstudentenes inntrykk av Hamsunsenteret som en egenartet opplevelse utenfor allfarvei.