Nobelprisen

Jeg er blitt tykk av ære og rikdom i kveld – javel, men jeg mangler det viktigste, det eneste, jeg mangler ungdom. Uansett hva jeg burde nu – uansett hva som passer best – jeg tømmer mitt glass for alt ungt, for Sveriges ungdom, for all ungdom!  (Fra talen ved nobelprisbanketten, 1920)

Knut Hamsun fikk i 1920 nobelprisen for romanen Markens grøde (1917).

Han hadde vært nominert for samme roman også i 1919, men da gikk prisen til sveitseren Carl Spittelers Olympischer Frühling (1906). I presentasjonstalen var nobelkomiteens formann Harald Hjärne tydelig på at det var denne ene boken av forfatterskapet som var vurdert og funnet verdig til prisen. Ingen av Hamsuns andre romaner ble nevnt, og Markens grøde ble ikke sammenliknet med annen litteratur enn den greske Hesiods læredikt om jordbruket, Verk og dager (omkring 700 f.Kr.).

Under prisutdelingen i Stockholm 10. desember holdt Hamsun en kort, personlig takketale der han hyllet ungdommen og alt ungt i livet.

Etter å ha feiret pristildelingen på Grand Hotell i Stockholm, ble Hamsun ut på morgenkvisten hjulpet til sengs i fulle klær. Da han våknet neste dag, spurte han Marie ironisk om han virkelig hadde ligget hele natten uten slips.



Relevante artikler

Relevante utgivelser