Naturen

Lat spille med Vaar over Jorden!
Og ind i den store Naturens Musik
det mumler en Lyd fra mit Hjærte,
en Tak for hver Vaar jeg fik.
Det dunker som Hovtramp i Brystet inde,
en Glæde fra Gud til mig –
den største som nogen har fundet og nogen vil finde.
("Lat spille med vår over jorden")

Naturrommet er viktig i Hamsuns forfatterskap.

Som oftest skildres naturen i kontrast til en kulturell sfære, det være seg handelsstedet, byen eller Amerika. Naturen er et sted for sterke emosjonelle inntrykk, slik tilfellet er i Pan (1894) eller for refleksjon og ro, slik tilfellet er med prestegårdsskogen i Mysterier (1892).

Naturskildringene hos Hamsun har idylliske overtoner, men ofte er idyllen truet. Hamsun har i flere av sine dikt og romaner røpet en panteistisk livsinnstilling, og både i Pan og Markens grøde (1917) er naturen utstyrt med et guddommelig nærvær. I Hamsuns eneste diktsamling, Det vilde Kor (1904), dreier en rekke av diktene seg om ønsket og opplevelsen av nærhet mellom menneske og natur, blant annet "Skjærgårdsø" og "Gravsted".

Relevante artikler

Relevante utgivelser