Pan

1894
1 / 5  
«I de siste dager har jeg tenkt og tenkt på Nordlandssommerens evige dag. Jeg sitter her og tenker på den og på en hytte som jeg bodde i og på skogen bak hytten og jeg gir meg til å skrive noe ned for å forkorte tiden og for min fornøyelses skyld.»
2 / 5  
«Det begynte å bli ingen natt, solen dukket såvidt skiven ned i havet og kom så opp igjen, rød, fornyet, som om den hadde vært nede og drukket. »
3 / 5  
«Enten du tror det eller ikke så går jeg her og fryser nu; det isner meg nedover ryggen bare jeg kommer inntil deg. Det er av lykke.»
4 / 5  
«Hvert tre stod og tenkte.»
5 / 5  
«Sommernetter og stille vann og uendelig stille skoger. Intet skrik, intet fottrinn fra veiene, mitt hjerte var fullt som av dunkel vin.»

I Pan (1894) forteller den unge løytnant Thomas Glahn om sine opplevelser ved handelsstedet Sirilund i Nordland.

Året er 1855, og Glahn forsøker å livnære seg som jeger og fisker. Han bor i en enkel hytte og gir inntrykk av å leve isolert og i pakt med naturen. Samtidig pleier han omgang med stedets kondisjonerte, og han innleder et forhold til Edvarda Mack, datteren til handelsstedets kjøpmann Mack.

I romanens epilog fortelles det om hvordan Thomas Glahn til slutt dør under jakt i India. Glahns beretning er preget av poetiske og mytiske stemnings- og naturskildringer.

Mens romanen i sin samtid ble hyllet for sine vakre naturskildringer, er det etter hvert vanlig å stille seg kritisk til Thomas Glahns fortellerstemme og hans poetiske virkelighetsframstilling.