Rosa

1908
1 / 4  
«Vinteren 18** reiste jeg til Lofoten med en av Rønnebergs fiskejakter fra Ålesund. Vi gjorde turen på knappe fire uker, jeg steg fraborde i Skroven og gav meg til å bie på båtleilighet til å komme videre. I påsken skulle en heimvitjabåt over til Saltenlandet og skjønt jeg ikke ville komme just til målet med dette båtlag fulgte jeg dog med det. Mitt ærend var at jeg hadde en bekjent og kamerat i disse land og han hette Munken Vendt; vi to var blitt enige om å slå oss sammen på en vandring. Det er femten år siden, en halv levealder siden.»
2 / 4  
«Luther, ja han var nu selve storseileren på dette livsenske hav.»
3 / 4  
«Jeg tror på galskapen i kraft av dens nødvendighet, sa hun, ja i kraft av dens egen fornuft som balanse.»
4 / 4  
«Det anstår seg ikke for prokurator Arentsen å gå her som en halvbror av en avglans.»

Rosa (1908) er andre bind av dobbelromanen om Benoni og Rosa.

Rosa er tilbake på Sirilund etter at hennes mann, Nicolai Arentsen, forlot henne. Benoni er fortsatt forelsket i Rosa, det samme er student Parelius, som er huslærer for Macks barn og den som fører historien i pennen. Benoni får Rosa, men ekteskapet blir ikke den idyll han hadde drømt om. Rosa forblir fjern og utilnærmelig.

I Rosa dukker Edvarda, Macks datter kjent fra Pan, opp igjen. Ekteskapet med den finske greven er havarert, og desillusjonert søker Edvarda selskap med den hedenske Munken Vendt. Macks tøylesløse liv blir forsøkt satt en stopper for – uten hell.